I et nøtteskall
Realistisk litteratur prøver å gjengi virkeligheten som den er. Fortellingene blir ofte fortalt kronologisk og med detaljerte miljøskildringer. Forfattere som Camilla Collett og Henrik Ibsen var inspirert av moderne tanker om samfunn og verdier. Viktige temaer var fattigdom, religion og kvinnens rolle i samfunnet. Målet med denne typen litteratur var å inspirere leserne til å endre samfunnet, og den kalles ofte tendenslitteratur. Epoken fra 1880 til 1890 blir kalt naturalisme. Nå ble forfatterne opptatt av å skrive om temaer som seksualitet, død og sykdom. De trodde at livet på jorda var bestemt på forhånd, og at menneskene selv ikke hadde mulighet til å endre livene sine til det bedre. Rundt 1900 utvikler den realistiske skrivemåten seg videre, og forfattere som Sigrid Undset går dypere inn i følelsene og tankene til karakterene sine. De strever med konflikten mellom å ta hensyn til seg selv og å gjøre det familien og samfunnet forventer av dem. Denne epoken kalles nyrealisme.