I et nøtteskall
I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Skriftspråket i Norge var dansk, og det ble etter hvert stor debatt om hvilket språk vi skulle skrive. Noen ønsket å fornorske dansk. Andre ønsket å lage et nytt språk basert på dialektene.
Knud Knudsen var for fornorsking av dansk. Han arbeidet med å bytte ut fremmedord med norske ord, og å gjøre språket mer lydrett (nærmere måten man snakket på). Dette arbeidet var starten på bokmålet. Ivar Aasen skapte et nytt skriftspråk basert på bygdedialektene og norrønt. Han kalte dette språket landsmål. I 1929 ble det endret til nynorsk. I 1885 ble landsmål likestilt med dansk som skriftspråk i Norge.
På 1900-tallet vokste arbeiderklassen fram, og dermed interessen for arbeiderklassens språk. Dette var grunnlaget for samnorsk – tanken om å skape ett språk av nynorsk og bokmål. I dag er den offisielle politikken i Norge at bokmål og nynorsk skal finnes side om side.
Språk kan fremdeles skape sterke følelser i Norge, selv om det ikke er et så viktig politisk spørsmål.